Hakkespettene gyver løs på kraftmastene og forårsaker skader for millioner av kroner årlig.

– Vi er maktesløse ovenfor hakkespettene. Det er rett og slett et problem vi må leve med og som krever at vi jevnt og trutt må reparere skadene eller i verste fall skifte ut stolpene, sier nettsjefen i Nordvest Nett, Alf Knutsen.
Hakkespettene går på med dødsforakt og perforerer utallige stolper. Med enorm kraft og iver lager de store hulrom og reir inne i stolpene. Reirene kan være nærmere 70 cm dype.  

Lar seg ikke skremme

– Flere steder i landet har det vært gjort forsøk med å pakke stolpene inn i netting, men det har vist seg å ha en begrenset virkning, forteller Knutsen.
Nordvest Nett har ikke forsøkt denne metoden, men testet ut visuelle skremsler som hakkespettsilhuetter festet på stolpene.
– Det hadde ingen virkning, sier Knutsen.
Faktisk kan slike hakkespettmodeller ha en motsatt effekt. Ut fra det som er kjent om hakkespettenes atferdsbiologi kan disse faktisk tiltrekke seg hakkespetter, slår Norsk institutt for naturforskning (NINA) fast i en undersøkelse om hakkespettskader på kraftmaster.

Skadene

Hakkespettene forårsaker tre typer skader på kraftmastene. Minst skade er utvidelser av eksisterende små sprekker og hulrom som kan forklares med at hakkespettene jakter innsekter og larver som ofte finnes i slike sprekker. 
En betydelig og mer alvorlig skade er hull som strekker seg inn mot kjerneveden, men som verken er forlenget nedover eller oppover. Ornitologer og andre eksperter har ingen forklaring på hva som er hakkespettenes hensikt med slike hull.

Enorme hulrom i stolpene

Den største og alvorligste skaden er store hulrom i selve stolpen som hakkespettene lager som reirhull eller overnattingsplasser. Hullene er ofte store og kan ha svært dype uthulinger, gjerne opp til en halv meter eller mer.
– Vi har målt slike hull til å være nærmere 70 centimeter dype, sier nettsjefen i Nordvest Nett.

En gåte

Ornitolog Alf Ottar Folkestad forteller at ekspertene ikke har funnet noen god forklaring på hvorfor hakkespettene er så begeistret for kraftmaster i sin jakt på mat eller et tak over hodet. 
– Det har vært mange spekulasjoner fordi det er så ulogisk det hakkespettene gjør. Kanskje er det vibrasjon i linjene som gir signal som hakkespettene kanskje tolker som at det er noe levende i kraftmastene, er ifølge Folkestad en teori han har lansert for NRK Sogn og Fjordane.
Ifølge NINA kan en forklaring være at tradisjonell skogskjøtsel har gjort høye trær og naturlige reirplasser til en mangelvare for hakkespetter som har funnet alternative hekkeplasser i kraftledninger og telefonstolper.

Fem-seks millioner

Hakkespetten er fredet og det er lite annet man kan gjøre enn å reparere, tette hull eller i verste fall skifte ut stolpene.  En ny stolpe koster nærmere 20 000 kroner og tetting av hull ligger i snitt på rundt 3000 kroner. Det totale kostnadene som energiverkene har i forhold til hakkespettskader er anslått til et sted mellom fem og seks millioner kroner på landsbasis.

Komposittmaster

Tremaster impregnert med kreosot utgjør de fleste kraftlinjer i Norge. Tremaster medfører dessuten høye vedlikeholdskostnader på grunn av hakkespettene og råte. Komposittmaster kan bli erstatningen for stolpene i tre og disse er tilnærmet vedlikeholdsfrie og hindrer hakkespett-angrep.