Når huset ditt mørklegges lurer du kanskje på hvorfor. Det kan ha vært et dyr, et ekorn eller en fugl, men vær og vind er den vanligste årsaken til strømbrudd.
- Omgivelser som påvirker anleggene som vind, tordenvær, snø, is, busker, trær, fugler og dyr er de viktigste årsakene, sier nettsjef Alf Knutsen i Nordvestnett.

Ifølge Statnetts feilstatistikk er dette de vanligste årsakene til at du noen ganger må tenne levende lys og fomle deg frem til en lommelykt:
- Vind (29,4 prosent)
- Vegetasjon (25,2 prosent)
- Annet/ukjent (12.3 prosent)
- Tordenvær (11.6 prosent)
- Snø/is (11.4 prosent)
- Fugl/dyr (4.2 prosent)
- Salt/forurensning (2.2 prosent)
- Vann/fuktighet (2.1 prosent)
- Fremmedlegemer (0.8 prosent)
- Brann/eksplosjon (0.5 prosent)
(Prosenttallet er andelen ikke levert energi som vær har forårsaket)

Tallene viser landsgjennomsnittet, men stemmer godt med tallene lokalt med unntak av tordenvær som trolig ligger noe høyere her i fylket.

I tillegg til påvirkninger fra omgivelsen, skyldes ifølge statistikken 23 prosent av strømbruddene tekniske feil.

Færre strømbrudd


Det har vært en nedgang i antallet strømbrudd de siste 20 årene med unntak av 2011 hvor stormen Dagmar herjet. På tjue år er antallet megawatt-timer som ikke kom frem til kunden på grunn av strømbrudd redusert fra 50 000 megawatt-timer(MWh) til drøye 11 000 MWh (mindre enn en tiendedels promille av det årlige strømforbruket).

Mer ekstremvær


Man kan imidlertid ikke utelukke flere strømbrudd i årene fremover. Klimaforskere har varslet flere stormer og mer nedbør. Ifølge en rapport fra NVE kommer lynaktiviteten til å øke med hele 25 prosent frem mot 2050. 

2,4 strømbrudd


I snitt hadde hver sluttbruker på landsbasis 2,2 kortvarige avbrudd (under tre minutter) og 2,4 langvarige avbrudd hvor kunden i snitt var strømløs i en time og seks minutter - alt ifølge den sist publiserte feilstatistikken fra NVE (2014).

Sterk vind


Kortvarig avbrudd kan skyldes strømførende liner som beveger seg i sterk vind og kortslutter når de treffer hverandre, eller dyr og fugler som kommer i kontakt med strømledninger. Slike kortslutninger retter seg som oftest opp selv. Også busker og trær som vokser fortere enn antatt i en ledningstrase kan fra tid til annen komme i kontakt med linene og gi strømbrudd ved at elektrisiteten ledes ned i bakken.

Langvarige


Mer langvarig blir strømbruddet når trær faller og blir liggende over liner. Enda mer dramatisk og langvarig blir det når en mast knekker eller velter i uvær. I områder uten alternative forsyningsveier kan det gi langvarige strømbrudd.

Lyn og torden


Lyn som slår ned rundt elektriske anlegg kan gir store spenningspåkjenninger på anleggene. Vanligvis fører dette til at sikringer går i enkelte trafokretser som da vil miste strømmen til vi får skiftet sikringene. Kunder i nærliggende trafokretser vil da mulig bare registrere et blink i lyset.  Lynnedslaget kan også føre til større skader og ødelegge komponenter i anlegget noe som da fører til et lengre strømbrudd.  

Vær forberedt på strømbrudd


Når værmeldingene varsler ekstremvær, oppfordrer vi alle til å være forberedt på at strømmen kan gå der du oppholder deg. I slike situasjoner anbefaler vi at du sjekker om du har lommelykt med gode batterier, fyrstikker og stearinlys etc. tilgjengelig i nærheten. Viktig med god beredskapstankegang for oss alle i krisesituasjoner.